Headstand 11 – Solveig Horne (FrP) & Bjørgulv V. Borgundvaag (H)

Er FrP, Solveig Horne og regjeringen noe Europride og Pride House kan og bør assosiere seg med? Taler de samme sak eller er LLH og Oslo Pride utsatt for århundrets homoeventyr med Solveig Horne i hovedrollen?  Denne Headstanden setter søkelys på FrP, Horne og regjeringens  innsats for menneskerettigheter det siste halve året. 

 

IMG_9218

 Foto: Trude C. Gaukås /”LesbiskOnScreen”

 

I en kronikk på NRK.no kommer det frem at det var en uformell invitasjon fra Bjørgulv Vinje Borgundvaag, da som representant for Oslo Pride og samtidig politisk rådgiver i Høyre, som fikk den nye likestillingsministeren til å stille til åpningen av Pride House og Europridefestivalen. Dette var motivert av et ønske om en ren rosavasking av Horne, FrP og regjeringens “uheldige rykte” med henhold til homospørsmål.  I dag er Borgundvaag politisk rådgiver for Widwey. Kronikken, og en del andre lenker finner du nederst i denne headstanden.

 

Invitasjon, sendt 15. mai 2014:

Hei Solveig, Maria og Ronny.

Skeive dager i Oslo siste uken i juni er i år utvidet til EuroPride. Jeg sitter i styret for å arrangere festivalen og synes det hadde vært fantastisk om du Solveig kunne åpnet Pride House, som er fagkonferansen om LHBT-kultur som går helgen før.

• Åpningen er fredag 20. juni kl 18 på Litteraturhuset. Har Solveig mulighet for å holde en åpningshilsen og offisielt åpne Pride House? Jeg tror det hadde vært positivt både for FrP og regjeringen om det er mulig? På samme måte som Solveigs uttalelser og arbeid har avvæpnet frykten og kritikken mot at vi er en «homofiendtlig» regjering, ville det ytterligere forsterket inntrykket av blåblå toleranse om det er mulig.

• Ellers går paraden lørdag 28. juni kl 13.00-14.30, der håper jeg så mange statsråder som mulig kan delta, men selvsagt særlig Solveig som inkluderingsminister.

 

LLH og tradisjoner

Bård Nylund, leder i LLH sentralt, forsvarer valget av Solveig Horne som åpningstaler ved at det er lang tradisjon å la likestillingsminsistre åpne priden og at LLH skal forvalte en gruppe mennesker med mange politiske tilhørigheter. Begge momentene har han helt rett i. Men når ble tradisjoner  og regjeringer som egen etikett viktigere enn normkritikk og menneskerettigheter? Tradisjoner er som normer, og når de ikke lenger tjener saken vi alle sliter og jobber for både i hverdagslivet og i politiske fora, nasjonalt og globalt, da må den revurderes. LLH´s mandat er LHBTQI* -rettigheter, ikke å renvaske politikere som fremdeles står symboltungt i mot alt vi har kjempet for.

For det er unektelig det en invitasjon til å klippe selve Europridesnora er: en symboltung æreshandling for en festival hvor vi alle skal føle oss både ivaretatt, trygge, stolte og med hodet høyt hevet over hets, mord og forfølgelse i en global kontekst, uavhengig av hudfarge, legning, kjønnsuttrykk, funksjonsevne og religion.

 

Hva er det regjeringen står for, for tiden?

Det stikker dypt når regjeringen nekter å møte verdens fredeligste mann Dalai Lama fordi Kina, som bryter MR hver eneste dag, truer med å slutte å spise oppdrettslaks. Regjeringen skylder på at “økonomisk eksport vil lide”. Det er et verdisyn som uttales med tydelige stemme fra regjeringens side: penger (våre penger) er viktigere enn menneskerettigheter.

Når sannheten i tillegg er at norsk eksport har økt i perioden etter at fredsprisen gikk til den kinesiske menneskerettsforkjemperen Liu Xiaobo, begynner vi virkelig å lure. Når dette argumentet om eksport faller, argumenterer de med at de må være i dialog med Kina for å få igjennom klimapolitikk og annen storpolitikk. Dialog er et selvsagt element i både forsoning og videre arbeid. Men Kina er ikke i dialog med den norske regjeringen, de dikterer den. Og de presser på videre; dagen etter at regjeringen hadde sagt at de ikke ville møte Dalai Lama, gratulerte Kinesiske myndigheter regjeringen med avgjørelsen – og kom med neste krav: regjeringen må også ta aktiv avstand fra “oppvigleren Dalai Lama”. Og sånn går nu dagan.

For litt siden kunne vi bivåne et iherdig forsøk fra regjeringens side, på å innføre reservasjonsrett for leger i abortspørsmål. Kommunene selv sendte forslaget i retur: dette vil vi ikke ha, og forslaget ble lagt på is.

Horne gikk for noen få dager siden ut med et annet forslag, hvor hun legger opp til et smutthull i fedrekvoten i farspermisjonen, slik at foreldrene kan overføre farspermisjonen til Mor eller omvendt –  og uten saksbehandling. Bildet av Horne blir mer nyansert og troverdigheten mer fragmentert.  Sannheten er fremdeles at kvinner tjener mindre i samme jobb, har fler deltidsstillinger, er såbare ved skilsmisse og i pensjonsalder og at de gamle rollemønstrene henger igjen og krever at mor er hjemme mens far arbeider. Med likekjønnede foreldre får man en ytterligere hindring i papirveldet: en pappa og mammapermtittel som ikke passer helt inn i familiebildet.

Det er  videre programsfestet i FrP at kvotering skal legges ned som virkemiddel, tross at det er det eneste som virkelig har gitt resultater i likestillingskampen. Når menn tjener mer enn kvinner, er det selvsagt at kvinnen “velger” å være hjemme. Når strukturene fremelsker de gamle rollene i holdning og handling, må det sterkere krutt til. Det er få som gir bort sine privilegier frivillig.

FrP har annonsert kutt i støtten til bla. LLH, fordi “likestilling handler om å ikke få privilegier foran andre grupper”. Horne måtte heldigvis trekke inn årene i kampen for homostøttekutt. Men å si at hun var enig i at støtten burde leve videre? Det gjorde hun ikke. Hun lente seg på den blåblå regjeringsplattformen, hvor det ikke ble flertall for dette kuttet som var programfestet i FrP, og at hennes meninger dermed var uviktige.

På sine hjemmesider skryter FrP. De skryter av at de  har oppnådd veldig mye på kort tid i flaggsaker. En av dem er en innstramming av asylpolitikken, og i en tid hvor behovet for hjelp er økende og enormt. Tyrkia alene har tatt i mot flere hundre tusen flyktninger fra Syria. Norge? Av den totale kvoten på 1.620 flyktninger i 2014 er 1.000 for syrere. Papirløse flyktninger omtales som kriminelle, tiggere vil vi ikke se. Asylsøkere med avslag, skal frarøves retten til å ferdes fritt og plasseres i såkalt “lukkede mottak” av redsel for at de stikker av, og kriminalisert på mistanke.

Klimaet er ikke satt opp som et av de 8 viktigte sakene i regjeringsplattformen. De som vil få det tøffest når været virkelig setter inn, er de minst priviligerte. Klima er et helt essensielt punkt både mht menneskehetens overlevelse, men også i dabatten om hvem som i kraft av sin innfødte posisjon er berettiget til å lide mest og minst. FrP skryter derimot av at de har økt fartsgrensene på veiene våre, og liberaliserer særnorske forbud mot boksing, poker og snøscooter. Sistnevnte selv om 2/3-deler av den norske befolkningen er i mot dette. Når regjeringen blir satt til veggs fordi forsøkssordningen med snøscooter de har satt i gang er ulovlig, trekker de den tilbake. Og setter i gang med noe de omtaler som en ekspress lovendring hvor vernesonene står i fare, og hvor “saksbehandlingen skal ha kort høring og foregå i ekspressfart”. Demokrati har lite med tempoet å gjøre og alt med saksbehandlingen å gjøre.

Lite troverdig. Siv Jensens første post på FB var denne, og med klar beskjed om at scooter var fornuftig:

 

1384094_10151677038151127_1158630833_n

 

I dag, tirsdag 1.juli, kuttes Farspermisjonen ned fra 14 til 10 uker. I dag, 1. juli er den langvarige kampen for å få kjøre Segway, og å bytte ut tobakk med to flasker vin på taxfree, endelig vunnet for FrP.

Mens Dalai Lama utestenges fra lagtingsalen og regjeringen nekter å møte en av verdens viktigste og største forkjempere for menneskerettigheter, jobber regjeringen tydeligvis på med viktigere saker.

Dette er det FrP med sin representant Solveig Horne representerer av verdier, og som Europride gir sine assosiasjoner bort til. Når Horne plutselig er å finne i Homotoget, er hun også behørig plassert blant barna hun for få måneder siden mente ikke kunne få høre eventyr med likekjønnede rollemodeller. Tilfeldig? Neppe.

 

IMG_9220

Foto: Trude C. Gaukås/LesbiskOnScreen

 

Hva er homokamp, når begynner den og når slutter den i en menneskerettslig kontekst? 

Homopolitikk er ikke partipolitisk men menneskerettspolitisk. Vi er utad det vi  sier, er og assosierer oss med. I denne saken hører vi representanter for LLH komme med det samme argumentet som regjeringen gjorde i Dalai Lama-saken: Vi må være i dialog. Og å jobbe for endring er velkomment uansett farge på regjeringen.

Det kan vi være enige om. At en representant som veldig nylig gikk ut å mente at eventyr med likekjønnede i hovedrollen var noe som ikke passet seg i en barnehage, skal inneha den symboltunge rollen å åpne Europride kan se ut som et velvillig ønske om dialog fra LLH og Europrides side. Men motivasjonen var altså en annen. Og hvor er dialogen? Å la FrP og Horne åpne Europride,  er ikke dialog. Det heter monolog, og er på FrP og Hornes premisser utelukkende. Å delta på seminarer, i debatter og annet, er dialog, viktig og ofte fruktbart. Men hun gikk etter sin tale. Og hun kom ikke tilbake.

Å se bort fra effekten rosavasking har, kan bli ganske farlig på sikt. Skuer man til Sverige, ser man Sverigedemokratene som etter en ganske vellykket “verbal omstilling” vinner terreng. Og både politikere på rød side og folk kjøper det, men uten at SD endrer sin politikk. De står bare frem litt mer fårete for å kunne oppføre seg litt mer hårete når det gjelder. Hvem er det som da egentlig endrer seg? Det er viktig å gjennomskue hva som er hva også her til lands, så man ikke blir reklameplakat for det motsatte av hva saken vår står for: menneskrettigheter i en bred kontekst.

Coda
Denne plutselige endringen Solveig Horne legger an til, er  på ingen måte en erfaring man kan se resultater av i FrP´s politikk. Det er også betimelig å minne om at Horne ikke er en representant for seg selv, men i et embete for regjeringspartiet FrP og regjeringen samlet.

Om Horne skal være vår homominister, må vi ikke bare tro på at hun kjemper for våre rettigheter med gnist og engasjement, vi må se det. Og hvordan overbeviser hun oss? Mest av alt noe FrP har glemt i alt oppstyret: homokamp er også antirasistisk kamp. Homokamp er også kampen for papirløse flyktningers rettigheter, like rettigheter mellom funkjsonshemmede og funksjonsdyktige, og mellom kjønn og ulike kjønnsutrykk.  LHBTQI-organisasjonene, og særlig Europride, er alt det MR er. Og partiet hun representerer står til stryk på de fleste punkter. Det er fint hun endrer seg, og det er virkelig velkomment. Men skal vi tro på henne i den politiske konteksten hun står i, må hun bytte parti. I FrP hører hun nemlig ikke hjemme lenger, med en slik oppmyket homolinje.

Det er hennes velgere som er demokratiet, ikke omvendt. Den dagen partiet til Horne endrer sitt program på disse sakene, kan vi drikke champagne og spise jordbær. Og Horne kan stolt holde homoflagget ved vår side. Om hennes endring er reell, har hun en jobb å gjøre – i eget parti. Enn så lenge:

FrP og Høyre får vaske partiprogrammene sine selv. Og den dagen de programforplikter seg, viser ekte og modnet engasjement og blir valgt på det, så har vi kommet et steg lengre. Inntil da er champagnen og jordbærene her i stua forbeholdt De Store: dem som har gått veien for oss, og som fortsatt risikerer liv og helse i kampen for reelt demokrati og likeverd.

Lenker Kultur/NRK: http://www.nrk.no/kultur/mener-homobevegelsen-lar-seg-selge-1.11801899
Kronikk, NRK: http://www.nrk.no/ytring/hvem-inviterte-solveig-horne_-1.11802184

 

*) LHBTQI = Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, queerpersoner og interseksualitet

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: