Archive for the Headstand 5 – Norsk Flyktningepolitikk og Politiet Category

Headstand 05 – Norsk flyktningepolitikk og Politiet

Posted in Headstand 5 - Norsk Flyktningepolitikk og Politiet on January 15, 2011 by headstanding

“All human beings are born equal in dignity and rights, except all the others ” ?

Maria Amelie sitter etter 8 år i Norge omsider bak lås og slå. Storberget og Faremo kan puste lettet ut, en fare for rikets sikkerhet er bragt til taushet. Lovbruddet hun begikk var å være mindreårig og følge med sine foreldre til menneskerettslandet Norge. Men dette er større. Dette handler om den retning Norsk flyktningepolitikk tar, Og, det handler også om 8 politimenn som frivillig utfører et brudd på menneskerettslig praksis i lovens navn.

Denne Headstanden er todelt og er rettet mot:

1. Norsk flyktningepolitikk/papirløses rettsløshet

2. Politiets inhumane aksjonsmetoder og manglende evne til å skjelne mellom papir og mennesker, så vel som for å aktivt hindre en ytring i kraft av å stå på hodet og tale i det offentlige rom.

Bilde: …eh…du kan ikke stå her…, du forstyrr…eh, kan bli overkjørt…!

Alle foto: Guro Sibeko. Bildene er forminsket til rett bloggformat av Line Halvorsen. Se  eventuelt fotomontasje nederst etter teksten, – ikke så interssant for Maria Amelie saken direkte – men det sier unektelig noe om Norsk Politivesen…

…¤…

Ytringsfriheten

Et demokrati i praksis handler om ytringsfrihet. For alle.  Man skal kunne kritisere makteliten og dens handlinger uten fare for arrestasjoner, liv og helse.  Eller kan man? Med arrestasjonen av Maria  Amelie, mistet papirløse flyktninger sin sterkeste offisielle stemme i Norge. Symboleffekten er ikke til å komme fra: Nansen-året er så vidt i gang, Maria  Amelie holder et foredrag om hvordan det er å være papirløs flyktning på selveste Nansenskolen, og arresteres rett etterpå. Man kan spørre seg: ble hennes stemme for tydelig, for ærlig, for personlig og dermed faretruende for Storberget/Faremo? Hvorfor akkurat nå, og hvorfor der? Når ytringsfriheten ansees som en trussel mot den sittende regjering,  er assosiasjonene ikke særlig flatterende.

Kari Helene Partapuoli ved Antirasistisk Senter sier det på denne måten:

” Ved arrestasjonen av den tydeligste representanten for de papirløse i Norge har regjeringen kvittet seg med en kritiker/ Dette er en av de mest utsatte gruppene i landet vårt og det er et alvorlig demokratisk problem at politiet griper inn etter et åpent arrangement om papirløses rettigheter”

Les hele Partapuolis innlegg her: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3986646.ece

Maria Amelie er en synlig og resurssterk kvinne. Hun hadde glatt fått innreise og arbeidstillatelse fra Russland med sin kompetanse i dag, om hun hadde kommet den veien på ny – med papirer. Men at Maria Amelie er veltilpasset, integrert, belest, og har god utdannelse, har ingen ting med flyktningekonvensjonens prinsipper å gjøre. Flyktninger er  noe vi skal ta i mot, ikke fordi vi må, ei heller for at vi skal tjene penger på dem. Ikke for at vi skal føle oss snille og humane og avhjelpe dårlig selvtillitt. Det handler om et prinsipp Faremo og Storberget synes å ha glemt: menneskerettigheter.

Menneskerettslandet Norge

Norge er et av verdenes rikeste land i forhold til innbyggertall. Nordmenn er stolte av sine menneskerettslige bragder – særlig der ute. I Kina. Vi er i en posisjon hvor vi kan dele ut fredspriser til Liu Xiabo – og politikerne skryter hemningsløst av ”sine” meritter – der ute. Men hvordan står det egentlig til – her inne?

Saken til Maria Amelie har satt papirløse flyktninger på kartet for alvor. Hvor er Jaglands store ord om brudd på menneskerettigheter, når de begås av vår egen regjering? Menneskerettigheter handler ikke om pass og papirer, ei heller om hvorvidt menneskene som kommer til landet ”kan brukes til noe”. Det handler om ansvarstagende, beskyttelse og menneskeverd. Og retningslinjene? Jo, de har vi signert og akseptert som det grunnleggende prinsipp for menneskerettslig liv og lære, – og det ligger som et fundament for Norsk lovverk. Det kan synes som om både Faremo, Storberget, og Norsk Politi har godt av en repetisjon. Den likner på en norsk, trivelig forfatters “lov-verk”, og bør det være lett gjenkjennelig for de fleste. Dette er kardemommeloven i internasjonal drakt:

Artikkel 1. , Menneskerettserklæringen
Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Søtt? Jo da. Men også kanskje den eneste måten man kan sikre likeverdig sameksistens på uten at noen overtar kaka bare fordi de ble født midt oppe i den: balanse mellom å gi og motta.  Men det har vi visst glemt i oljetåka.

Og der er mer. Fridtjof Nansen, for eksempel. Nansen er ikke bare et ursymbol for utferdstrang og barske polferder, han er også et symbol for det man skulle ønske Norsk asylpolitikk handlet om: menneskerettslige  konvensjoner i handling, for dem av oss som trenger det.

En liten historietime fra Dag Hareide, rektor ved Nansenskolen kan være verdt å få med seg for Storberget, Faremo og Politiet:

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3988171.ece

At regjeringen og politiet setter inn støtet mot Marie Amelie akkurat her, ved Nansenskolen, etter et infomøte om papirløses rettigheter, er som Kari Helene og mange andre har påpekt, mildt sagt en demokratisk katastrofe, og en historieløs selvmotsigelse.

Og hva med Politiet da? De gjør det de er satt til, sier de: holde lov og orden. Men hva da, når regjeringen bryter norsk lov, og ber politiet utføre sine ugjerninger?  “Å gjøre det vi er satt til” gjorde også Norske politikonstabler da de gikk inn i SS under krigen. Noen påsto at de ikke hadde noe valg. Du har alltid et valg. Den dagen du utfører handlinger som strider mot et menneskerettslig prinsipp, kan du si ja eller nei – og ta konsekvensen. Dette kalles integritet. Det er lov å tenke selv, selv om du jobber i politiet. Og metodene du anvender, målene du søker, bør i det minste forholde seg til den loven du er satt til å forvalte. Når man som politikonstabel arresterer en kvinne som kom hit som barn, som burde vært tatt inn i varmen tidlig på 2000-tallet, så er det lov å tenke selv. Og hallo: 8 store, sterke menn i sivil? Mer om politiets beskyttelse av et ytringsfritt rom under her.

Vi har plassen, vi har økonomien, vi har støtteapparatet, og til og med behovet – men har vi hjerterommet? Ingen mennesker er illegale, men regjeringen er farlig nær.

…¤…

 

Minus-bonusmateriale

Under headstanding av Norsk Flyktningepolitikk og Politiet, fikk jeg et nært og interessant møte med politistaten Norge. Om det er interessant for den enkelte, andre enn meg personlig, får stå usagt. Men jeg ble unektelig forsøkt arrestert i hodestående posisjon fordi jeg forstyrret bilene som kjørte forbi… Bildeserien under sier vel sitt.

Sted: Statsråd hos kongen, hvor statsrådene fra regjeringen deltar. Alle foto: Guro Sibeko. Bildene er forminsket og tilpasset til blogg av Line Halvorsen. Puss o kram!

Da var vi gang. Vi tester om regeringsbiler har bremser. De har.

Okay…we have a situation…? Og så dyttet han meg overende, litt sånn som Tigergutter bruker….sånn, litt for å teste, bare?

…men det kan umulig være ulovlig å stå på hodet å si sin mening, eller hur?

…oi då! Hun kan snakke også!? Thats when it got serious…

Onkel Politi og Tigergutt blir plutselig “terrorpolitiet” – og det er jo forståelig, en enslig kvinne som står på hodet og meningsytrer i en fredfull protest i et demokrati, virker nok svært truende?

Interessant.  Jeg er et selvstendig individ, jeg er på en offentlig plass og har rett til å både stå på hodet og å ytre min mening. Så…

..og da ble det helt klart at Det Norske Politi mener at det å stå på hodet og si sin mening, ikke er en demokratisk rett vi har. Og hva er så deres begrunnelse for det? Jeg truer ingen, dette er en offentlig plass, og det er ikke ulovlig å stå på hodet.

Advertisements

7 Comments »