Archive for the Headstand 6 – Harald Eia og Co Category

Headstand 06 – Harald Eia og Co

Posted in Headstand 6 - Harald Eia og Co with tags on February 18, 2013 by headstanding

Når moromenn leker statsministere

Omsider får Harald Eia meg til å le. Harald Eia, Nils Brenna og Ole-Martin Ihle “slår til” med en kronikk i Dagbladet om feminisme, med en slik fastlåst arroganse at det er til å le av, dessverre. Det er som å se “Hjernevask” om igjen. Her får vi servert påstander om kjønn og biologi, krydret med “sannheter” om at kvinner nå dominerer det norske samfunnet. De spør seg ”Hvorfor er det kvinnenes smak som bestemmer hva som blir sendt på TV?” og svarer med at et er kapitalismen som rår. Det har de også rett i. Når jentetreåringen din kommer hjem og nekter å gå i barnehagen fordi hun ikke har noe rosa på seg, så er det egentlig litt sykt. Det er forøvrig den samme kapitalismen som spiller på kjønnsforskjellene Eia liker så godt. Og det er resultatet av blant annet Eias egen merkelige agenda mot mangfold i kjønnsrollene som spiller tilbake på oss.

Kjedelig og arrogant Eia. Harald Eias velkjente biologiske klokketro på at det kjønnet som henger utenpå er synonymt med egenskaper på innsiden, tyter nok en gang frem i beste sendetid, denne gang i Dagbladet. Men hvem er Eia og hans kumpaner til å fortelle oss hvilke egenskaper vi besitter, og bør besitte, i kraft av hva vi har mellom beina? Beklager, jeg forbeholder meg retten til selv å definere om jeg vil spille fotball, skrive en kronikk eller sy korssting etter maten. Og det gjør jeg enten Harald Eia krysser av for rett eller galt i sin kjedelige normboks eller ikke. Dette trekløveret synes åpenbart at vi har et kjedelig samfunn. Om lek og moro for dem er synonymt med litt mer vold og drap slik det var før i ti´a, så må man jo lure på om de lider av en hjerneskade. Det finnes altså andre måter og ikke kjede seg på: Armstrong kom ikke til månen ved å hevde at ”ting burde være litt mer forutsigbart og sånn som før”. Armstrong kom til månen fordi noen stilte spørsmål og nektet å godta en sannhet om at månen var et uoppnåelig reisemål. Eia må gjerne sitte i godstolen å klage på at kvinner kommer på banen. Det jeg ikke forstår, er hvorfor det føles så truende for ham og hans kumpaner at kvinner og menn ikke er mulig å sette i båsen kvinner er feminine, menn er maskuline. Det kan virke som om disse folka ser kjønn, der vi andre ser mennesker med ulike sammensetninger. Og der Antonsen legger seg ned og spiller lydig hund med fjernkontrollen, ville jeg spurt om vi kunne se på noe annet en stund. Det bør da være svært enkelt og krever ikke en kronikk i dagbladet.

Riktig komisk blir det når de i lys av stigmatiserte maskuline og feminine egenskaper koblet til biologisk kjønn, på vegne av alle menn slår seg på brystet og tillater seg å definere det de mener er “mannen” med stor M. Kronikken disse smarte gutta med brodd og maskulin kraft har forfattet, minner i stil og innhold mistenkelig på det stivnede og like stigmatiserte bildet de tegner av kvinnen som bare vil kose seg med ting som ikke er så krevende for hjernen: dette er rett og slett en sytete kronikk basert på offerrollen, om hvor synd det er på de stakkars mannlige vennene deres som har koner som bestemmer hva de skal se på tv. Så kommer litt statistikk og en undersøkelse om maskuline og feminine kulturer, paret med påstander om hva menn og kvinner i deres øyne burde være. Dette er en kronikk som i første øyekast likner et logisk resonnement, men tryner etter min mening så det suser i mangel på noe så enkelt som fargesyn, åpenhet og forskning som også understøtter Eias motsats, forskning som inkorporer det sosiale kjønn. Men så vet vi alle at Eias hovedfiende nr 1. er kjønnsforskere, så det ville vel være for mye forlangt at han skulle lese noe fra den kanten. Det kan se ut som at Nina Karin Monsen har funnet sin likemann – og faktisk er de denne gangen tre.

Makt forplikter. Eia, Brenna og Ihle syter mest om programutvalget kvinnene vil se, og som mennene i statistikken de viser til, kjeder seg med dag etter dag. De maser om TV2 og glemmer sin egen lekegrind, NRK. Her har programutvalget hatt en litt annen kulør må man vel si. Men det er i denne sammenhengen ikke så viktig. Det viktige er hvem vi husker, hvem som snakker til oss dag ut og dag inn, og hvem folket føler seg på ”parti” med. TV-ruta her i landet har foruten noen korte glimt av Anne Kath, Koth og Lindmo, stort sett handlet om noen få menn over lang tid, og gjør det fortsatt: Harald Eia, Bård Tufte Johansen, Atle Antonsen, Thomas og Harald, Golden, Ylvisbrødrene, Trygdekontoret, Skavlan m.fl. Dette er alle menn som besitter den farligste makten av alle: de er svært populære, og får uttale seg i et medie som når ufattelig mange. Eia selv har fått boltre seg nærmest uhemmet i beste sendetid i to tiår. Han har også fått manipulere det norske folk med sin skjulte agenda om brennbare og farlig eksplosivt politiske saker han åpenbart ikke har nok kunnskap om (”Hjernevask”, se Headstand nr 4. ). Og kvinnene 100 år etter en hardt tilkjempet stemmerett basert på modige kvinners kamp? Er bortimot fraværende i beste sendetid i begge kanaler. Det finner jeg atskillig mer interessant enn om hvorvidt Atle Antonsen legger seg på rygg og leker snill og medgjørlig hund hjemme.

Hva er problemet? Når Eia tar plass i statsministerstolen og trer nedover oss sine stigmatiserende kjønnsbilder, har han nok en gang oversett et viktig trekk i vår tid: et samfunn på randen av narsissistisk selvmord, med en økende mengde tapere i se-på-meg-krigen. Dette er blant annet de kvinnehatende nettmennene alle snakker om for tiden, og som stadig venter på argumenter for å få noe å hate utenfor dem selv samme hva det er. Og da er det ikke moro lenger. Hva er egentlig problemet til Eia og Co? Feminisme handler om å utvide handlingsrommet for begge kjønn, og det skal være reelt valgfritt og ikke bare på papiret. Noen av oss mennesker blir lykkelige av å følge vår indre stemme, ikke Eias ytre. Hvorfor finner Eia og Co akkurat dét så uhyre vanskelig, er et betimelig spørsmål.

Kronikken til Eia, Nils Brenna, og Ole Martin Ihle kan dere lese her: http://www.dagbladet.no/2013/02/15/kultur/debatt/debattinnlegg/feminisme/25783407/

Advertisements